Jannicke <3

Da er det offisielt. Jannicke er ikke lenger tenåring. Jeg må si at det å runde 20 år i går var ganske så behagelig. Bare tenk på alt man må gjennom i løpet av de sju årene du er hverken barn eller voksen. Når det kommer til sånne deler av livet er det vel godt man bare lever en gang.. Hehe. 

Jeg har hatt en nydelig påskeferie, som faktisk ikke er helt over for min del, men på fredag bærer det tilbake på skolen for en siste intensiv måned! Jeg gleder meg til å se igjen venner der, og til å gjøre de siste sprellene før sommerferien. 

Siden sist har jeg gjort mye gøy og koselig her hjemme! Jeg har selvfølgelig feiret bursdag med venner og familie, og ellers har vi hatt litt middager og frokoster med kjente og kjære. Siden det er påske har jeg til og med vært på skitur! Jeg har faktisk bevis ;)
 

Bortsett fra å overraske meg selv med skigåing har jeg tilbragt tid med gode venninner. Elise kom på "minifeiring" dagen før bursdagen min, og det var som vanlig veldig koselig. 
 

20-årsdagen min besto av vekking av verdens herligste familie med gaver på senga og koselig frokost, lunsj med søte Guro før det ble taco og karamellpudding hjemme på kvelden. Kaker har jeg spist så jeg omtrent kunne rulle i påsken, så det savna jeg minst av alt i går! De gale har det godt ;) I kveld har jeg vært gjest i bibelgruppa til Øyvind og Jørgen, og har kost meg veldig der. Nå gjenstår bare en dag i tillegg til pakking og reising... 

Det var altså del to av min påske, og nå bør jeg komme meg i seng! Jeg jobber fortsatt, og i morgen er det tidligvakt.

Vi blogges! Klem, Jannicke <3

Det er fantastisk deilig å være hjemme i påska. Å bare slappe av, jobbe litt og tilbringe tid med verdens beste familie! 
De siste dagene har jeg holdt på med et prosjekt jeg har utsatt i et år nå; å rydde rommet grundig så det er klart til jeg flytter hjem igjen i mai. Det tar tid, og jeg finner utrolig mye rart, men det skal bli deilig å få det ferdig. Jeg har kastet mange poser med søppel, hevet en god del opp på loftet og ledd av alt det rare jeg har tatt vare på gjennom alle årene jeg har bodd på det rommet. Mer eller mindre brente stearinlys, skjell og såpestykker var bare noen av tingene som gjemte seg i klesskapet - japp, i klesskapet. I tillegg fant jeg igjen mye av skolearbeidet mitt helt tilbake til ungdomsskolen... Ikke rart det tar lang tid, det er jo så mye og så mange minner bak alle tingene. 

Mimre var noe Elise og jeg gjorde i går kveld da jeg var på besøk hos henne også. Det var kjempekoselig å huske både ting fra skoletiden vi hadde sammen og alt det rare vi fant på da vi var mindre. Jeg syns det er helt rart å tenke på at vi fortsatt husker tekstene på sangene vi hørte på da vi var ti, og ikke minst alle sangene vi selv skrev. De var selvfølgelig ufattelig bra... Haha. Det ble mye latter, ja. 

Selv om jeg trives godt på Verket, og vi gjør mye gøy, merker jeg at nå gleder jeg meg til å flytte hjem til Tromsø igjen. Selvfølgelig kommer jeg til å savne alle vennene mine der nede, men jeg kan jo treffe dem igjen selv om skoleåret er over.. Null stress. 

Nei, nå skal jeg gjøre en innsats for å komme nærmere et ferdigryddet rom, og legge inn bilder fra Kina på mac'en. Det må til!

Vi blogges, klem fra Jannicke <3

"Hvordan føles det å være den høyeste kvinnen i landet?" var noe av det første jeg ble spurt om etter at vi hadde ankommet Kina 19. mars. Som høyeste jente på skolen tror jeg ikke det var et så dumt spørsmål, for de aller fleste kinesere er ganske små. Men det de ikke har i høyde tar de igjen i vennlighet, evne til inkludering og nysgjerrighet. 53 turister som går på rekke og holder fast i sekkene på hverandre inne på togstasjonen i Beijing er nok litt av et syn, men jeg har ikke opplevd folk som generelt stirrer mer fordi du ser annerledes ut enn kineserne. 

Vi har hatt en fantastisk studietur til Kina, og jeg sitter med utrolig mange minner lagret både i hodet og på kameraet. Jeg lover å legge ut bilder, men akkurat nå har jeg ikke tid. Vi kom tilbake til Norge og Hurdal i går, og allerede om tre timer er jeg på vei hjem til Tromsø igjen! Jeg gleder meg masse til å komme hjem og fortelle om alt det rare vi har opplevd, og selvfølgelig til å få slappe av litt, og få noen litt roligere dager hjemme helt uten "good price for you, beautiful girl".

 Vi blogges! Klem, Jannicke <3

Om nesten nøyaktig et døgn skal jeg reise så langt jeg aldri har reist før. 
Det er klart for studietur, og 50 elever setter nesen mot Kina! Der skal vi være i 11 dager, og jeg gleder meg veldig. Må bare pakke litt først... Kan nok være lurt det.  

Satser på bra vær og en fantastisk tur! 

Vi blogges! Klem, Jannicke <3

Jeg er tilbake på skolen etter ei herlig uke vinterferie hjemme i vakre Tromsø. Det var deilig å være hjemme hos familien igjen, og det gikk så alt for fort. Jeg fikk slappa av, jobba litt, truffet gode venner og kost meg masse. Ikke minst kjørt bil alene for første gang, noe som er ufattelig praktisk! Men nå er jeg altså tilbake i Hurdal, og hverdagene er på plass igjen. 

Møter i elevrådet, mat i matsalen, kor i klasserommet og søvn. Koselige kvelder med gode venner, en tekopp og sex and the city. Det er ikke så verst.

 I går dro Adventurelinja på skolen til Kina, og blir der i tre uker. I tillegg drar ridelinja til Danmark i morgen og friluftsliv er på tur, så nå er det skikkelig få på skolen. Litt deilig innimellom det også da. 
Musikklinja dro også på tur i går. Blåtur that is. Vi dro til et bedehus langt ute i gokk og hadde det veldig koselig - med kylling og ris, spill, leker og skravling. I dag ble vi lempet inn i bussen igjen uten å få vite hvor vi skulle. Vi endte opp i Charlottenberg i Sverige på harrytur og lunsj på Thon. Med litt sukker i kroppen gjorde det ingenting at turen hjem tok to timer. Det var rett og slett ei veldig koselig overnatting med en super gjeng.

Om halvannen uke er det vår tur til å dra til Kina. Jeg gleder meg masse, og det er sykt at tida går så fort. Det er jo ikke lenge igjen! Først skal vi bare ha en huskonsert - om ei uke ca.

Vi blogges! Klem, Jannicke <3 

Fire skolekonserter, tidenes elevkveld og et spark-VM senere fant jeg ut at det var på tide å oppdatere bloggen. 
Det kjipe er at jeg ikke har noen bilder fra noe av det vi har drevet med i det siste, bortsett fra et par jeg knipset av Christian, Charlotte og meg i sparkbakken.

Dagene går her på Verket, og vi driver med litt av hvert. Det er ikke så mye nytt og spennende som skjer, men sånn er det. I helga var vi hjemme hos Guro og feiret 19 1/2-årsdagen hennes, siden vi ikke går på skolen lenger når hun fyller 20. Det var veldig koselig, og ikke minst avslappende å være borte fra skolen litt.

I dag er det klar for ny utflukt med musikklassen, for vi skal straks til Oslo og Nrk! Vi skal først på omvisning, så på opplevelsessenteret, spise middag og til slutt være publikum på Popquiz.  

Torsdag drar vi med oss hele skolen inn til Oslo igjen, og da er det utdanningsmessa som står for tur. Etter det er det rett hjem til Tromsø og ferie!
Jeg gleder meg som en liten unge.

Vi blogges! Klem, Jannicke <3 

Etter jul har jeg egentlig hatt en ganske tung periode. Jeg har vært tom for energi, og egentlig ikke hatt noe pågangsmot eller overskudd i det hele tatt. Det er utrolig ulikt meg, og jeg har nesten vært litt skremt av meg selv... Det har liksom ikke vært like gøy å være på folkehøyskole som det var før jul.. Noe har hengt over meg som en stor svart sky jeg ikke kunne se endene på og ikke klarte å forstå hva var.

I dag har det snudd helt, og jeg føler meg mye bedre og lettere enn jeg har gjort på lenge. Fra i går merket jeg at overskuddet kom tilbake, og jeg hadde den beste dagen hittil dette året. Det var helt vanvittig deilig. Bedre ble det i dag. I dag hadde jeg nemlig oppkjøring, og jeg sto! Det var en herlig følelse, og jeg hadde ikke lenger noe å bekymre meg for! Det er helt utrolig hvor mye det kan gjøre med en at man er stressa og bekymra over en filleting som en førerprøve... At det skulle legge en demper på hele livet mitt en hel måned... Det er nesten litt skummelt.

Men nå er det heldigvis over, og jeg kan begynne å nyte livet igjen! Nå er det ikke noen sak at vi har fire konserter og en elevkveld neste uke. Det er bare gøy å jobbe med skolen, og jeg klarer å sette pris på tid med de fantastiske vennene mine igjen! Ikke minst gleder jeg meg til første tur alene i bil.

Dette her skal bli et herlig år likevel :)

Vi blogges! Klem, Jannicke <3 

Hurdal er nydelig for tida. Det er rundt 20 minusgrader ute, og sylskarp luft. Det er også helt klart, med lyseblå himmel og hvit snø hengende i alle trærne. Vakkert!

På skolen skjer det ikke så mye uvanlig. Dagene går med øvinger, måltider, latter og kos med venner. I går var det kosekveld på D-stua, noe som alltid er like trivelig. De søte jentene som bor her skrev koselige kommentarer på ark til hverandre, så nå har vi alle sammen søte hilsener fra alle de andre vi bor med. Min henger på veggen rett over skrivebordet, så jeg kan lese den akkurat når jeg har lyst. 

Akkurat nå sitter jeg med Guro og Axel i aviskroken og skriver oppgave om ettbarnspolitikk. Eller, vi gjorde - helt til vi ble alt for lei. Nå bare venter vi på middag, sånn egentlig. 

 
Vi blogges! Klem fra Jannicke <3

I love this place
But it's haunted without you
My tired heart
Is beating so slow

Our hearts sing less than 
We wanted, we wanted
Our hearts sing 'cause
We do not know, we do not know

To light the night, to help us grow
To help us grow
It is not said, I always know 

You can catch me
Don't you run, don't you run
If you live another day
In this happy little house
The fire's here to stay

To light the night, to help us grow
To help us grow
It is not said, I always know

Please don't make a fuss, it won't go away
The wonder of it all
The wonder that I made
I am here to stay

I am here to stay
Stay 

Utsikt fra kjøkkenvinduet vårt hjemme i Tromsø, 1. januar 2012 <3

Sangteksten er fra en sang som jeg liker kjempegodt! Den heter Little House, og er fra filmen Dear John. Guro gav den til meg i julegave, og i går så vi den sammen. Utrolig søt film!

Det er deilig å treffe igjen mine kjære her på Verket. Samtidig kjenner jeg at jeg savner å være hjemme. Hjemme i byen jeg elsker, hos menneskene jeg elsker. Men jeg kommer tilbake. Snart.

Vi blogges! Klem, Jannicke <3